Flere har spurt etter bilder av hvordan jeg så ut før jeg klippet meg kort, før jeg farget meg lys, og rett og slett hvordan jeg har sett ut hårmessig siden tidenes morgen. Vel - her får dere historien om en hårmanke i kamp mot sin eier, i korte - men brutale trekk:
Det hele begynte en kald februardag for over nitten år siden. En hårløs viking viste fjeset mot verden. Allerede på den tiden var jeg monstertrendy og skjulte mine kommende lokker med en sailor-hatt.
Mor og far hadde vurdert å kalle meg Maria. "det der er ingen jomfru maria" sa pappa da jeg kom ut, de kalte meg Christina. Jeg har alltid fått høre at jeg ligner på et troll. Et lykketroll da naturligvis.
Jenta ble større og håret ble lengre. Legg merke til at jeg hadde det fineste penalet i hele klassen i tillegg til en matchende KOPP.
Årene gikk og jeg fikk være med på min første dansekonkuranse. Den fantastiske sefa-genseren på den spinkle kroppen hadde naturligvis ikke vært komplett uten fraværende hår. Et års tid etter dette farget jeg det lilla. Bilde finnes ikke.
Foreldrene mine hadde rett i å ikke kalle meg jomfru maria. Jeg synes faktisk det rosa håret fortsatt er kult. Nettinghanskene og ørdedobbene med "punk" og "sexy" på kan diskuteres. Jeg likte forresten ikke punk, og syntes ikke noen var sexy, men jeg syntes øredobbene så kule ut på veggen hos Glitter.
Når rosafargen ble blass ble jeg mørk. (oversminken skyldes dansekonkuranse, ikke fjortispersiode).
Årene gikk og det var tid for å bli voksen/konfirmeres. For det er jo så innmari voksen man blir da man plutselig fyller femten mener jeg.
Jeg husker jeg måtte til tre forskjellige frisører før jeg fant en som ville ta permanent på meg. Makan til fjas. Jeg mener det er like teit som at dama i kassa skal nekte deg å kjøpe nugatti fordi du er feit. Det er personlig hva man ønsker. Håret ble krøllete, og i takt med meg - lengre og større.
Så ble jeg stor og håret ble bustete. Jeg tror egentlig jeg har vært bustete siden. Vil noen gre meg?
Så tok det søren ikke lang tid før håret fikk en lysere farge, og busten ble til slutt byttet ut med en slik en BOB.
Bob'en kom, bob'en ble. Christina var glad og blogget mye.
Jeg brukte nok heller penger på sko og mat. Håret ble langt og fargen ble lys - hjemme på mitt eget bad. Noe traumatisk da det begynte å falle av, men alt ordner seg med et par kurer. Uka etter følte jeg meg fabolous!
Etter noen uker tok jeg til vettet og trimmet løvemanken tilbake til good old BOB!
Jeg gikk til anskaffelse av en pannelugg. Flere sa jeg lignet på lady gaga (innmari rart at jeg nevner det faktisk, for i natt drømte jeg at jeg hadde en sånn sløyfe hun har. noe som er rimelig out of leag med min hårlengde/tykkelse)
Jeg gikk til avskaffelse av både luggen og sveisen og endte opp som en shorty.
Nå, vel.. Nå ser jeg ut som en dott og venter på at frisøren min skal komme hjem fra ferie.
KOM HJEM FRA FERIE!
Og etter å ha blottet en sart hårhistorie så fortell meg:
Hva er det værste/ villeste/ morsomste/ mest skremmende du har på tapetet i din hårhistorie?
Fortell!
58 kommentarer:
Verste:
Superlangt hår i 9. klasse. Lett.
Håper ikke noen husker det. ;p
Du er heitest som blond ^^
Jeg hadde orange hår i 9. klasse i forsøk på å brunt hår med lyse striper. Dette var tilogmed en frisørs verk. Selvfølgelig gjorde jeg dette 3 dager før klassebildet skulle taes, og nå kan jeg ikke fortrenge det mer. Awesome.
Hadde også permanent en gang. Usj.
Jeg begikk den feilen med å si til frisøren at jeg ville beholde lengden, men at hun kunne lage litt mer "frisyre" på de øverste lokkene.
Jeg ble skamklippt.
Lengden var det ikke noe å si på, men når kun 10% av håret kom med i strikken når jeg lagde hale, da vil jeg si det var ett problem.
villeste er nok da jeg oppdaget hårmascaraen. Rød OG blå. Villere er det heldigvis ikke og dette var i.. 4. klasse. Regner med du hadde noen selv ;)
Jeg har egentlig alltid hatt langt og tykt hår, iallefall etter jeg ble 13 :) Så en dag bestemte jeg meg for å gå til frisøren og virkelig gjøre noe nytt. Jeg gikk inn med en egentlig ganske grei sveis og et stort smil, og kom ut igjen med den styggeste boben du kan tenke deg og tårer helt ned til knærne. Det var så stygt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det har heldigvis vokst ut litt nå, men er langt i fra fornøyd. Sitter her i håp om at det skal komme en kur eller medisin som gjør at håret vokser på 1 2 3.
Synes du var veldig fin på håret nå jeg!:)
Jeg fikk ikke lov til å gjøre noe med håret mitt før jeg begynte på ungdomsskolen *rare foreldre*, og da endte det med hjemmebleiking og ingen etterbehandling, så det ble oransje hår med ettervekst på 7.klassebildet.
Ellers så klipte jeg mitt lange nesten helt ned til navlen-hår kort-kort, slik at jeg så ut som en mann for noen år siden. Uheldigvis skulle jeg ta passbilder dagen etterpå, så stygt hår og bildetaking er tydeligvis min greie... Jeg har heldigvis ikke blitt stoppet i passkontroll enda, men jeg regner med det kommer en dag det også...
Ønsker deg en god sommer! :)
fina :D
Du ser mer sassy ut med blondt hår, og ikke minst digger jeg den nye korte frisyren din..Synd jeg sikkert aldri kan kle noe sånt selv.
Verste opplevelse? Jeg har ganske så mye fall i håret som kommer veldig tydelig frem med litt oppklipp.
Gikk til frisøren for å få økende lengde på det, frisøren fant tydeligvis ut at det ikke var nødvendig å klippe den underste halvparten av håret mitt. Så det ble med den øverste delen. Jeg hadde KRØLLIKRØLL på toppen og så stritt som håret mitt kan bli under. Kan tenke deg hvor fint dette var eller?
Jeg syns du kledde... nesten alt. Men, likevel er du en av yndlingsbloggerene mine! Ordene dine slår meg rett i fjeset og løfter det opp til et smil... Eller no sånt.
Jeg gjorde den tabben ved å la mamma klippe meg. Jo da, jeg var kanskje ikke eldre enn fem år, men det betydde ikke at jeg likte å gå rundt i barnehagen med skeiv, uferdig pannelugg og bob.
egentlig har jeg ikke hatt sånn veldig grusomt hår. det skjedde vel en gang at jeg skulle ta noen "tøffe" striper hjemme hos min mor. og det endte med at vi tok hele håret og det blir RØDT. hehe, ikke helt det jeg ville forestilt meg. men sånn ellers så har jeg vel vært litt oransj i toppen etter noen misslykkede bleiknings forsøk hjemme. men aldri noe jeg har gått rundt med nei :)
Nå elsker jeg håret mitt. Men verste må vel være da mamma insisterte på å ta permanent på meg og min søstra da vi skulle i et bryllup. Gud være.
Jeg hadde hår ned til rumpa. Fikk stadig vekk komplimenter om mine lange, mørke lokker som la seg nedover ryggen min. Selv var jeg også veldig fornøyd, og hver gang jeg dro til frisøren for å klippe tuppene sa jeg alltid "du skal KUN ta 1-2 cm ellers betaler jeg ikke". Jeg var nemlig ute etter å få enda lengre og vakrere hår. "Bare litt til" tenkte jeg. Hver gang jeg dro til frisøren så tok frisøren kun 1-2 cm, og allikevel ringte jeg mamma og gråt fordi frisøren hadde tatt aaaaaltfor mye. To dager senere viste det seg at jeg hadde overdrevet. Ja. Det er true story. Veldig fanatisk på håret mitt. Ingen fikk lov til å ta på det eller noe. MITT. Så kommer den dagen hvor jeg igjen må til min faste frisør og kun ta 1-2 cm. Han kjenner regla og var like flink hver gang. Denne gang kom han med nye forslag. "Nei. Gjør det du pleier å gjøre" sier jeg. Frisøren viser meg hvordan håret ser ut bak og sier "se, det er jo like langt!" Jeg ser i speglet og det så faktisk like langt ut enda. Hurra tenkte jeg! Jeg ser på gulvet og det ligger masseeeee hår der... Skjønner ingenting... Så reiser jeg meg opp fra stolen og bastarden har klippet håret mitt så det såvidt rekker meg til puppene mine!!!! HERREGUD så sint jeg var. Jeg gråt og gråt og gråt og gråt og for en gangs skyld var mamma enig med meg. Jeg dro til frisøren rett over gata fra min faste kun for å provosere. Jeg ba hun fikse det og hun gjrode det sånn nogenlunde.. helt til venninna mi og jeg helt tilfeldig i kor sa: "du/jeg ser ut som åge sten nilsen..." gud..Jeg fant ut at Eva & Adam søkte hårmodell til BOB og jeg tok utfordringen (ja, for jeg følte det var en utfordring med tanke på forholdet jeg hadde til håret mitt) på strak arm og klippet bob. Har aldri vært mer fornøyd og nå løper jeg fornøyd rundt med verdens fineste bob. Igår tok jeg sommerklippen og klippet det litt kortere. Loves it! (Ja, dette er en SAMMENHENGENDE hendelse. Vi snakker ikke over 2 år. Vi snakker fra mai-juni med hyppige besøk til diverse frisører for å rette opp feilen til min faste frisør. han er ikke lenger min faste frisør for å si det slik.)
I loved this post!!!! You have been such a cute child! That picture where you have pink hair ------- shocking.... dont do it again hehe
You look great with blond hair but i liked that dark blond as well!
Så mange søte sveiser^^
Ok, det villeste jeg har gjort med håret mitt var å farge det sort, og ikke ha råd til å ta etterveksten. Tro meg, det er et syn du ikke vil se. For det første så jeg ikke ut med mine fregner og sort hår (har egentlig rødt). Og 10-15 cm lang ettervekst i tillegg. Fyyy.
Utrolig kult med rosa hår, Christina!
vel jeg vet ikke om det var veldig vilt, eller så veldig morsomt, men jeg ot en venninne klippe meg en gang, og endte opp med hår rett under ørene, som var klippet rett av..noe som ikke er pent når man har tykt hår. Min forhenverende samboer kalte meg legomann, og ikke på en positiv måte!
Forskjellige fargeextentions (gjerne som matchet sesongen) hadde jeg hyppig i barneskolen! Usikker på om det var flott eller flott men jeg er litt tempted til å prøve det igjen :O
hehe. utrolig artig innlegg. syns faktisk du var veldig fin med mørkt hår, men dritkul med det lyse!
Har faktisk aldri vært no særlig vill med håret mitt, så det villeste må nok ha vært da jeg klipte det fra nesten-ned-til-rompa-lengde til skulderlengde på et vors.
eller da jeg farget det så lyst som jeg har det nå, for det er faktsik en ganske drastisk forvandling..
men...oi..kom jo på at jeg var punker i en kle-seg-ut-greie dda jeg var 12. Da hadde jeg grønt hår....ikke lekkert med andre ord!
hihi morsomt innlegg;) Rosa hår var dristig gitt!! Liker håret ditt best nå jeg..du kler deg veldig godt:)
Jeg hadde svart/lilla hår en gang..IKKE pent!
Jeg hadde langt bølgete mellomblondt hår for et år siden, før jeg klipte en sådan BOB. Jeg har angret som en hund siden.
En kort periode hadde jeg knallrød lugg og resten grønt, det var vel det 'villeste' og morsomte. Det verste er vel en av de gangene etterveksten var grusom. I tiende var den grå, og resten veldig mørkt. For ca. et og et halvt år siden var det mørk ettervekst og resten gult og noe blekrødt. Ekkelt.
Jeg husker veninna mi klippet meg. Det var SKEIVT !!!! hahaha og ikke minste kort :S
Jeg og ei veninne lekte frisør da jeg var rundt 4 år gammel, jeg trodde ivertfall vi lekte frisør, helt til jeg så meg i speilet. Synet som møtte med i speilet kunne sammenlignes med en litt merkelig og skjev bollesveis. Mamma gråt og veninna mi fikk virkelig gjennomgå, haha, prinsessekrøllene jeg hadde da, kom aldri tilbake
Huff, jeg skulle få mamma til å farge håret mitt babyrosa en gang. Håret mitt tok til seg litt mer farge enn vi trodde, så det ble RØDTRØDTRØDT!:O
Minner meg litt om min hår historie:D Jeg begynte med bleking av hår, ble lei, farget håret rødt/ orangsj, ble lei, farget håret brunt, ,ble lei,farget året svart m/ blonde striper, ble lei, farget håret lillarødt, dette var glansvask så håret ble etterhvert lysebrunt. Den dag idag har jeg lyse brunt hår med blonde striper.. Jeg blir aldri fornøyd så planene framover er å bleke det ;) Har også klipt med en del.. alt fra guttekorthår, bob, til hår ned til ræva ;)
Kult innlegg! Du er heldig, du kledde jo faktisk alt! :) min hårhistorie er ganske lik din, bortsett frå at eg ikkje har hatt rosa, men knallraud i ein lang periode. Har farga håret så mange gonger at eg ikkje kan telje det lenger. Men eg klarar ikkje å la ver, eg elskar forandring! No har eg blondt hår etter myykje bleiking, stakkars håret mitt. ;)
Forresten, verste historien min: Eg var hårmodell for 2-3 år sidan. Eg har framleis mareritt om det. Håret mitt var raudt som ketsjup, HEILT kort i nakken, barbering inn på sidene og nokre lange lokkar heilt fremst. GRUSOMT! Jammen meg glad det veks ut att :) Eg hadde ein lang lue-periode etter den hendelsen..
Frisyren din er så evigkul :D
Det verste jeg har gjort med håret mitt må nok være da jeg farget det knall oransje ikke så veldig lenge før konfirmasjonen, med farge som skulle gå ut etter 8 vask. Noe den selvfølgelig ikke gjorde, og da jeg skulle konfirmeres måtte jeg på krisetur til frisøren, som måtte farge håret mitt nesten svart for at det oransje ikke skulle skinne gjennom. Derfor ser jeg ut som en bleikfis på konfirmasjonsbildene mine.
I 9. klasse kjøpte jeg meg sånn polly blonde spray. Resultatet var gult hår! Jeg innså det ikke før et halvt år senere. Da kom jeg gråtende hjem fra frisøren med mørkebrunt hår. Etterhvert vendte jeg meg til det, og fargen har litt etter litt gått ut av håret. Nå er det over to år siden sist jeg gjorde noe fargegreier med håret mitt, takk og lov.
Barnehagen, da æ hadde ørekort hår med en pannelugg som va ALTFOR kort, delvis rødt, grønt og oransje. Det va... meget vakkert.
Jeg har to historier som jeg kan komme på..
Den ene er sår og veldig lei - hvertfall for meg som 4-åring. Jeg hadde langt lyst hår, og mamma hadde vel igrunn sett seg lei på floker og skriking om morgenene, så hun tok meg med til frisøren for å korte det litt. Jeg ble satt i en slik barnestol hos frisøren uten speil foran, og frisøren klippet - og klippet. Da jeg så fikk hoppe ut av stolen og se meg selv i speilet, var håret superkort! Dette var jo så klart krise siden jeg drømte om å ha så langt hår at det ble liggende langt innenfor genseren når jeg tok genseren på (om du/dere skjønner..?) Jeg husker jeg gråt som bare det i frisørsalongen og på vei hjem. Mamma har i ettertid sagt at hun aldri mente at det skulle bli SÅ kort, men jeg har mine tvil..
Min litt mer nylige skrekkelige opplevelse var for et halvår siden da jeg skulle bleke etterveksten selv. Jeg hadde blondefargen i håret i så og så mange minutter før jeg tok fargen i heele håret i fem minutter (slik som det sto på pakken at jeg skulle!), og da jeg så skyldte ut fargemiddelet var håret blitt hvitt/lilla/blått/gjennomsiktig/younameit! ..og dette to dager før jeg skulle til London. K r i s e. Frisørene skjønte umiddelbart hva jeg skulle hos dem når jeg dro av lua, og jeg fikk time temmelig tvert. TJOHEI!
Morsomt å lese andres historier forresten :D
Jeg sier bare alt kler en smukke!! :D du er nå vakker med rosa hår og du.. Min verste hårhistorie må nok være en av de mange (!) gangene jeg har prøvd å få håret mitt fint blondt.. Jeg har nemlig veldig vanskelig hår å farge lyst, med mange varme pigmenter som det så fint heter.. Og en gang skulle jeg prøve hjemmefarge, og det hjalp tydeligvis ikke å få hjelp av min venninne som var frisørlærling.. Håret mitt ble orange!! så det blr første stopp hos frisøren dagen etter ;) Over!
Haha morsomt innlegg ;)
Jeg farget håret fra platinablondt, til mørk lilla i 7 klasse. Ikke mitt beste sjakktrekk :P
jeg synes du kledde lysebrunt/mørkeblondt hår best, selv om håret ditt er veldig kult nå også :)
Jeg synes egentlig du kledde lysebrunt hår best, men du er selfølgelig søt som blond også ; )
BTW, morsomt inlegg! Det sånt som gjør at jeg elshker bloggen din!<3
Jeg fikk gratisfrisyre hos betty blue, hvis jeg til gjengjeld gikk modell på hårshow. Det innebar at de måtte få gjøre hva de ville, men var snille nok til å la meg velge mellom lilla eller orange "lag". Gikk for orange, og frisyren ble av type Hayley Williams.. ( værste av alt var at det var dritfett ) :
http://www.paramorefans.com/photos/albums/userpics/slittingmilltvp002ca7oi6.jpg
du passet best med pannelugg-sveisen!
*edit* : http://www.paramorefans.com/photos/albums/userpics/slittingmilltvp002ca7oi6.jpg
* edit2 (prøver igjen, bare å fjerne edit1 for å unngå spam)*
" http://www.paramorefans.com/photos/albums/userpics/slittingmilltvp002ca7oi6.jpg "
nix, bare fjern dette+edits'a
Jeg har krøller, MASSE krøller.. Har hatt det i snart 21 år nå. Case closed;)
Du kler en sånn "typat" (som vi sier nord for Trondheim) frisyre! Det gjenspeiler personligheten din, morsom og kreativ! :)
Vel, jeg har vel i grunn hatt både svart og Rosa, og i tillegg har lengden variert mellom kort bob og hår ned til rumpa. Og tror du ikke jeg har hatt knall oransje hår etter avfarving, i tillegg til nesten platinablondt. Og så må det jo nevnes at jeg en eller annen gang i løpet av barndommen hadde RØD pannelugg... Good times. Skulle vel bare mangle at jeg landet på brunt før eller siden, i alle fall inntil videre;) Helt herlig den frisyren hvor du hadde litt lugg og permanent.
Du såg ace ut med pannelugg.
Jeg vil ha bob´en din med lugg. Fiiiiiiint. (sånn fjortizz iiiiii)
Emo-pannelugg og tigerstriper! :p
var på en fest en gang, hvor de andre fant ut at jeg trengte en klipp. Jeg var selvfølgelig med på det, siden jeg synes alle ideer er gode ideer etter at jeg har drukket litt. jeg endte fort opp med en 40 cm lang hestehale i hendene og nakke klippet med barbermaskin.. De hadde heldigvis ikke gått for høyt da, så det kunne reddes av en frisør, med bob-lignende sak til haken, med kort-kort i nakken da. Var hvertfall greit fornøyd etter frisørturen da, heldigvis.. Men tror det tar litt tid før jeg godtar å bli klippet på fest igjen kan en si!
Moralen; ikke vært altfor vågal, og si at de med saksa i hånden kan "klippe noe som passer meg", når du er på fest!
så søt du var da du var liten :)
en uke før jeg skulle konfirmere meg, skulle jeg til frisøren. alle venninnene mine hadde stripet håret lyst for den store dagen, så jeg tenkte at da ville jeg gjøre noe annet. så jeg stripet håret knall rødt. det såg usansynlig bra ut, helt til jeg dusjet og krøllene var tilbake. rettetang var noe jeg ikke fikk kjøpt før etter konfen. så på takkekortet, som mange har innrammet rundt i de mange hjem, står jeg og gliser med en stor knall rød ulldott på hodet:))
Haha komisk at dette innlegget var akkurat nå, har nettopp stripet håret og greier vett:) Mitt verste minne er to bokser med hjemmebleking og 5 timer i frisørstolen senere ;D
Jeg har naturlig stritt, STRITT hår. Null volum. Så jeg bestemte meg for at nå vil jeg ha litt krøller. Tok permanent, null resultat, så jeg fikk en time til og da begynte jeg å få litt fall. Når jeg ser på bilder frå den tiden, så begynner jeg nesten å gråte, håre var så fint. Men som rastløs og dum så jeg er så ville jeg plutselig ha bob, slik tøff bob som er kortere bak en fram. Jeg gråt, for jeg ville ha bob med EN ENESTE GANG. Søsteren min sa seg motvillig til å gjøre det. Så da ble håret gjort vått, og hun startet med å klippe en rett pannelugg og bob. Håret begynte jo så klart å tørke etter som hun klippet. Da utbryter hun OI.. Jeg får en stor klomp i magen, med GOD grunn og kikker meg selv i speilet. Jeg har fått AFRO.. (jeg overdriver kanskje litt, men du skjønner tegninga) Du skjønner det at permanenten min hadde ikke kommet fram med det lange håret mitt for det hadde vært for tungt, men når man fjerner mange, maange cm så kommer den fint frem. Senere dro jeg til frisøren og sa jeg ville ha antipermanent og glatt hår igjen. Gikk ut derifra med guttekort. 1 uke etterpå så tar jeg konfirmasjonbilde. :) Åh, så glad jeg blir når jeg ser det bilde, får lyst til å grave meg langt ned i jorda.
Lilla/rosa hår var også en liten tabbe.. Og da jeg skulle farge håre mitt i en brunfarge med litt varme toner i ble håret knall RØDT. Jeg kan virkelig ikke forutsi hvordan resultate på håret mitt blir når jeg vil forandre på det. Er bare å legge seg i hendene på skjebnen.
Ordentlig bollesveis i barnehagen/barneskola! : D Haha, uff!
Klippet håre kort hos frisør, for så å farge det selv hjemme. Fargen var dyp rød, og jeg brukte hele pakken. Noe som resulterte i et hår i ganske mørk lilla/rød nyanse. Med min lyse hud så jeg ut som en goth :S
Fikk sjokk når jeg så deg med rosa hår! Du så så "punkete" og sur ut, og kledde virkelig ikke deg. Nei da vil vi heller ha en blond, søt og morsom Christina :D(lovelovelove).
Min verste hårminne var når jeg var 4. Pappa drev og klippet ut tegneserier fra avisene for å ta vare på dem. Det ville jeg også gjøre! Og pappa viste meg hvordan jeg skulle og jeg klippet i vei.
Etterhvert gikk han sin vei, for jeg klarte meg jo fint. Etter en stund fant jeg ut at man kan jo klippe hår og. Ja det er faktisk om mulig ENDA gøyere enn å klippe i papir. Så klippet jeg litt her og mye der. Mamma var høygravid og skrek da hun fikk se meg, stakkars pappa trodde fødselen var igang : )
Digger deg med det rosa håret... Søt!
Jeg hadde guttefrisyre en gang. Og da mener jeg guttefrisyre! Er det rart at jeg er livredd når jeg drar til frisøren... Usj!
Hadde rosa hår med hvit pannelugg en gang.. Det var igrunn ganske kult^^
Du passet rosa hår synes jeg
bra innlegg dette likte jeg, du var sikklig nydelig når du var lita, og er foerresten nydelig enda...
Jeg har også hatt rosa hår!
Fra de fortrengte siste månedene i 8.klasse hadde jeg en oppklipp som sikkert ikke startet lengre enn 2 cm vekke ifra hodebunnen, lite kledelig! Nå safer jeg med langt hår, men tenker på bob. Elsker sveisen din!
Legg inn en kommentar