Vet dere hva som er fint når man er innmari blakk?

Det kommer en tid i enhver persons liv (for min del - en gang i måneden), hvor du sitter der, med en neve mynter og minus på konto, og skal klare deg over helgen og ut i midten av neste uke på kjøleskapets innventar pluss en slikk og ingenting.

Da er det fint å bli invitert på date og få alt spandert. Enda finere er det når daten liker akkurat de samme tingene som deg, altså, det er det skjelden du får på blind-date. Ikke at jeg noensinne har vært på blind-date, men dere skjønner tegninga.

Egentlig har jeg bestemt meg for at jeg vil gifte meg med Lina. Men igjen - gifte par ender opp med å hate hverandre. Dessuten er hun feil kjønn. Dessuten har hun kjæreste. Dessuten flytter hun til bergen neste måned. Dessuten.. Ja, det stopper her.


Yaya's er yndlingstedet mitt i hele verden. Det er akkurat som å være i syden - mens egentlig er du rett bak aker brygge. Ja til yaya's.


Vi liker chang. Thailandsk, lyst øl. Iallefall i omgivelser av palmer og bambus.


Vi liker fine jallabilder med bling og fotografier med fine mennesker i hjørnet.


Vi liker thailandsk mat og jeg liker det faktum at Lina har med seg antibakteriell håndrens uansett hvor hun går.


Vi liker å like å være fine og liker å like oss selv og hverandre. Neida, det er ikke med komplisert enn som så.


Vi liker å dyrke tidenes beste lek. Turisk-leken. "Can you take a picture of us?". Jeg lurer på hvorfor nordmenn alltid snakker en blanding av norsk og engelsk, eller ikke tør å si noe i det hele tatt til oss "turister". Men bildet tar de gledelig.

Alt i alt; jeg liker livet.

Når det er fint selvsagt. Ærlig talt, det finnes grenser for "fine" innlegg og.